Spring til indhold

Retsinformation

Bekendtgørelse af overenskomst af 20. februar 2006 mellem Danmark/Grønland og Norge om afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i området mellem Grønland og Svalbard

BKI nr 22 af 29/09/2006Bekendtgørelse (international)Udenrigsministeriet11. oktober 2006

Læs kilden ved Retsinformation (åbner i ny fane)

Teksten

Bekendtgørelse

af overenskomst af 20. februar 2006

mellem Danmark/Grønland og Norge

om afgrænsning af kontinentalsoklen og

fiskerizonerne i området mellem Grønland og Svalbard

___________

Efter indhentelse af Folketingets

samtykke den 2. juni 2006 har Danmark samme dag godkendt overenskomsten af

20.

februar 2006 mellem Kongeriget Danmarks regering sammen med Grønlands

landsstyre på den ene side og Kongeriget Norges regering på den anden side om

afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i området mellem Grønland

og

Svalbard.

Overenskomsten har

følgende ordlyd:

Overenskomst mellem Kongeriget Danmarks regering

sammen med Grønlands landsstyre på den ene side og Kongeriget Norges regering

på den anden side om afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i

området mellem Grønland og Svalbard

Kongeriget Danmarks regering sammen med Grønlands landsstyre

på den ene side og Kongeriget Norges regering på den anden side er

ud fra ønsket om at fastholde og styrke det gode

naboforhold mellem Danmark/Grønland og Norge, og

som vil vende tilbage til afgrænsningen af

kontinentalsoklen uden for 200 sømil i forbindelse med fastlæggelsen af

kontinentalsoklens ydergrænser,

blevet enige om følgende:

Artikel 1

Inden for 200 sømil regnet fra de basislinjer,

Læs alt

hvorfra hver

parts søterritorium måles, er grænselinjen mellem parternes dele af

kontinentalsoklen i området mellem Grønland og Svalbard, som tillige udgør

grænselinjen mellem den eksklusive økonomiske zone ved Grønland og

fiskevernsonen ved Svalbard, beregnet ud fra midtlinjen mellem de relevante

kyststrækninger på Grønland og Svalbard samt på grundlag af parternes

forhandlinger og er fastsat som rette linjer mellem følgende punkter i den

rækkefølge,

som er angivet nedenfor:

Punkt 1:

83° 43’ 05,93” N

7°

59’ 18,30” E

Punkt 2:

83° 33’ 23,74” N

7°

37’ 47,16” E

Punkt 3:

82° 20’ 55,05” N

5°

51’ 21,39” E

Punkt 4:

82° 01’ 10,72” N

4°

34’ 05,01” E

Punkt 5:

81° 17’ 01,34” N

2°

12’ 21,55” E

Punkt 6:

79° 52’ 55,98” N

1°

38’ 14,63” W

Punkt 7:

79° 13’ 57,24” N

2°

21’ 19,13” W

Punkt 8:

79° 05’ 23,99” N

2°

32’ 16,13” W

Punkt 9:

78° 20’ 00,00” N

3°

20’ 37,95” W

Punkt 10:

77° 36’ 36,88” N

3°

12’ 52,76” W

Punkt 11:

77° 11’ 00,20” N

2°

54’ 56,32” W

Punkt 12:

76° 54’

50,42” N

2° 47’ 22,98” W

Alle rette linjer er geodætiske linjer.

De ovenfor nævnte punkter er defineret i geografisk bredde og

længde i henhold til World Geodetic System 1984 (WGS84).

Grænselinjen og ovennævnte punkter er til illustration indtegnet

på den kortskitse, som er vedlagt denne overenskomst.

Artikel 2

Dersom der konstateres en mineralforekomst i eller

på

den ene parts kontinentalsokkel, og den anden part er af den opfattelse, at

forekomsten strækker sig ind på dennes kontinentalsokkel, kan den sidstnævnte

part ved fremlæggelse af det materiale, hvorpå opfattelsen støttes, gøre

dette

gældende over for den førstnævnte part.

Dersom en sådan opfattelse gøres gældende, skal parterne indlede

drøftelser om forekomstens udstrækning og muligheden for udnyttelse. Under

disse drøftelser skal den part, som har taget initiativ til dem, underbygge

sin

opfattelse med bevisligheder hidrørende fra geofysiske data og geologiske

data,

herunder boredata, når sådanne måtte foreligge, og begge parter skal gøre sig

størst mulige bestræbelser for at sikre, at alle relevante informationer

stilles

til rådighed for disse drøftelser. Dersom det ved drøftelserne konstateres,

at

forekomsten strækker sig over begge parters kontinentalsokkel, samt at

forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne

udnyttes fra den anden parts kontinentalsokkel, eller at udnyttelsen af

forekomsten

på den ene parts kontinentalsokkel ville påvirke mulighederne for udnyttelse

af

forekomsten på den anden parts kontinentalsokkel, skal der på begæring af en

af

parterne træffes aftale om udnyttelsen af forekomsten, herunder om hvorledes

en

sådan forekomst kan udnyttes mest effektivt, og om hvordan udbyttet skal

fordeles.

Parterne skal gøre deres yderste for at løse enhver uenighed så

hurtigt som muligt. Såfremt parterne ikke når til enighed, skal de i

fællesskab

overveje alle foreliggende muligheder for at bringe den fastlåste situation

til

ophør, herunder ved at indhente udtalelser fra uafhængige eksperter.

Artikel 3

Denne overenskomst er uden præjudice for hver af

parternes holdning med hensyn til spørgsmål, som ikke reguleres af denne

overenskomst,

herunder spørgsmål om deres udøvelse af suveræne rettigheder eller

jurisdiktion

over havet, havbunden og dens undergrund.

Artikel 4

Denne overenskomst træder i kraft, når parterne

skriftligt har meddelt hinanden, at de hertil nødvendige procedurer er

afsluttet.

Udfærdiget i København den 20. februar 2006 i to

eksemplarer på dansk, grønlandsk og norsk, således at de tre tekster har

samme

gyldighed.

FOR KONGERIGET

DANMARKS REGERING/

KUNNGEQARFIK

DANMARKIP

NAALAKKERSUISUI

SINNERLUGIT

Per Stig Møller

Grønlandsk tekst

Kunngeqarfik Danmarkip naalakkersuisuisa

Kalaallit

Nunaanni Naalakkersuisut peqatigalugit illuatungaanilu Kunngeqarfik Norgep

naalakkersuisuisa akornanni Kalaallit Nunaata Svalbard-illu akornanni

nunavissuup immap naqqaniittup aamma aalisarsinnaanermut oqartussaaffigisap

killeqarfilerneqarnissaanut isumaqatigiissutissatut

Kunngeqarfik Danmarkip naalakkersuisuisa Kalaallit

Nunaanni Naalakkersuisut peqatigalugit illuatungaanilu Kunngeqarfik Norgep

naalakkersuisuisa

Danmarkip/Kalaallit Nunaata Norge-llu akornanni

pitsaasumik sanilereeqatigiinnerup aalajangiusimaneqarnissaanik

nukittorsarneqarnissaanillu

kissaateqarneq aallaavigalugu, aamma

nunavissuup immap naqqaniittup 200 sømilinik avasinnerusumut

killeqarfilerneqarnissaa uterfiginiarlugu nunavissuup immap naqqaniittup

killiffiisa isuisa aalajangersarneqarneranut atatillugu

tulliuttut isumaqatigiissutigisimavaat:

Artikel 1

200 sømilip iluani tunngaviusumik killeqarfinniit,

taakkunaninngaanniit illuatungeriit tamarmik imaatigut oqartussaaffigisai

uuttortarneqartartut,

killeqarfittut titarneraat una illuatungeriinnit nunavissuup immap

naqqaniittup

oqartussaaffigisaasa akornat Kalaallit Nunaata Svalbard-illu akornanni

sumiiffimmi, taannalu aamma Kalaallit Nunaata eqqaani oqartussaaffigisap

aamma

Svalbard-ip eqqaani aalisarsinnaanermut oqartussaaffigisap akornanni

aningaasarsiornikkut oqartussaaffigisamut killeqarfiuvoq,

naatsorsorneqarsimalluni Kalaallit Nunaata attuumassuteqartumik sineriaata

Svalbard-illu

akornani qeqqatigut titarneq aallaavigalugu kiisalu illuatungeriit

isumaqatiginninniarnerat

tunngavigalugu aalajangersarneqarsimallunilu immikkoortut tulliuttut ataani

taaneqarsimasut tulleriinnerisa akornanni titarnertut eqqortutut:

Immikkoortoq 1:

83° 43’ 05,93” N

7°

59’ 18,30” E

Immikkoortoq 2:

83° 33’ 23,74” N

7°

37’ 47,16” E

Immikkoortoq 3:

82° 20’ 55,05” N

5°

51’ 21,39” E

Immikkoortoq 4:

82° 01’ 10,72” N

4°

34’ 05,01” E

Immikkoortoq 5:

81° 17’ 01,34” N

2°

12’ 21,55” E

Immikkoortoq 6:

79° 52’ 55,98” N

1°

38’ 14,63” W

Immikkoortoq 7:

79° 13’ 57,24” N

2°

21’ 19,13” W

Immikkoortoq 8:

79° 05’ 23,99” N

2°

32’ 16,13” W

Immikkoortoq 9:

78° 20’ 00,00” N

3°

20’ 37,95” W

Immikkoortoq 10:

77° 36’ 36,88” N

3°

12’ 52,76” W

Immikkoortoq 11:

77° 11’ 00,20” N

2°

54’ 56,32” W

Immikkoortoq 12:

76° 54’

50,42” N

2° 47’ 22,98” W

Titarnerit

narlusuut tamarmik nunami uuttortaanermi titarnerupput.

Immikkoortut qulaani

taaneqartut nassuiarneqarsimapput World Geodetic System 1984-imeersoq (WGS84)

naapertorlugu nunap uuttortarneqarnerani allorniusatut sanimukaartutut

ammukartutullu.

Killeqarfittut titarneq

immikkoortullu qulaani taaneqartut titartaganngortinniarlugit nunap

assingatut

titartakkamut ikkussuullugit titartarneqarsimapput isumaqatigiissummut

matumunnga ilanngunneqarsimasumut.

Artikel 2

Paasineqassagaluarpat

nunavissuarmi immap naqqaniittumik aatsitassaqartoq illuatungerisap

oqartussaaffigisaani

aappaaniluunniit, iluatungiusorlu ima isumaqarpat, aatsitassaqassuseq

pineqartup

nunavissuarmi immap naqqani oqartussaaffigisaanut siaruarsimasoq,

illuatungiusup taaneqartup kingulliup paasissutissanik saqqummiussinermigut

taakkunuuna taamannak paasinnissimaneq tapersersorneqarluni, illuatungiusumut

taaneqartumut siullermut tamanna atortussanngortissinnaavaa.

Taamatullu paasinninneq

atortussaanngortinneqassappat, illuatungeriinnik oqaloqatigiittoqassalissaq

aatsitassaqassutsip siaruarsimanera iluaqutigineqarsinnaaneranilu

periarfissat

pillugit. Taamatut oqaloqatiginninnerni illuatungiusup taamaasiornissamut

suliniuteqartuusup, paasinninnini tunngavilersussavaa uppernarsaatinik nunap

pileriartorsimaneratigut nunallu sananeqaataatigut paasissutissanik,

taakkununnga ilanngullugit qillerinernit paasissutissanik tamakkuninnga

peqartoqarpat saqqummiussaqarnikkut, illuatungeriillu marluullutik

sapinngisamik annertunerpaanik iliuuseqarniassapput qularnaarniarlugit,

paasissutissat attuumassuteqartut tamarmik taamatut oqaloqatigiinnernut

atugassanngorlugit saqqummiunneqarnersut. Oqaloqatigiinnerni

paasineqassagaluarpat,

aatsitassaqarfik nunavissuup immap naqqani illuatungiusut marluullutik

oqartussaaffigisaannut siuaruarsimasuusoq, kiisalu aatsitassaqarfik

illuatungiusup

nunavissuup immap naqqani oqartussaaffigisaanniittoq illuatungiusup

nunavissuup

immap naqqani oqartussaaffigisaaniit tamakkiisumik ilaannakuusumilluunniit

iluaqutiginiarneqarsinnaasoq, imaluunniit aatsitassaqarfik illuatungiusup

immap

naqqani oqartussaaffigisaaniittup iluaqutiginiarneqarsinnaanerani

illuatungiusup immap naqqani oqartussaaffigisaa sunnerneqarsinnaasoq,

illuatungeriinnit qinnuteqartoqarneratigut isumaqatigiissutigineqassaaq,

pingaartumik periuseq pillugu taamatut aatsitassaqarfik qanoq

pimoorussaanerpaamik

iluaqutigineqarsinnaanersoq pillugu aammalu taamaasiornermiit iluanaarutit

qanoq iliorluni aviffigeqatigineqarsinnaanersut pillugit.

Illuatungeriit

sapinngissamik annertunerpaamik iliuuseqarniassapput saqitsaannerusinnaasut

suulluunniit sukkanerpaamik aaqqiiviginiarlugit. Illuatungeriilli

isumaqatigiissinnaanngippata,

ataatsimoorlutik periarfissaasinnaasut tamaasa eqqarsaatersuuteqarfigissavaat

ingerlariaqqissinnaajunnaarneq aaqqiiviginiarlugu, tassunga ilanngullugu

immikkut ilisimasalinnit arlaannaannulluunniit attuumassuteqanngitsunik

oqaaseqaatinik

pissarsiniarlutik.

Artikel 3

Isumaqatigiissut

manna illuatungeriit tamat isummernerinut inatsisiliornikkut

sunniuteqartussaanngilaq

apeqqutinut, isumaqatigiissummit matuminnga aqutsivigineqanngitsunut

tunngatillugu, taakkununnga ilanngullugit namminersortuunermik

illersuinermut,

imaanut, immap naqqanut imavissuullu naqqanut namminersortuunermi

piginnaatitaaffinnut

imaluuniit inatsisiliornikkut oqartussaaffigisanut.

Artikel 4

Isumaqatigiissut

manna atortuulissaaq, illuatungeriit allakkatigut imminnut

nalunaarfigisimalerpata,

tamatumunnga tunngatillugu pisariaqartinneqartunik periusissat

naammassineqarsimasut.

Sulineqarpoq

Københavnimi februaarip 20-anni 2006

naqitat marlungorlugit danskisut,

kalaallisut aamma norskisut, taamaasillutik oqaasertat pingasuusut

assigiimmik

atuuffeqarlutik.

FOR GRØNLANDS LANDSSTYRE/

KALAALLIT NUNAANNI

NAALAKKERSUISUT

SINNERLUGIT

Inuuteq Holm

Olsen

Norsk tekst

Overenskomst mellom Kongeriket Danmarks

regjering

sammen med Grønlands landsstyre på den ene side og Kongeriket Norges

regjering

på den annen side om avgrensning av kontinentalsokkelen og fiskerisonene i

området mellom Grønland og Svalbard

Kongeriket Danmarks regjering sammen med Grønlands

landsstyre på den ene side og Kongeriket Norges regjering på den annen side

ut fra ønsket om å fastholde og styrke det gode naboforhold

mellom Danmark/Grønland og Norge, og

som vil komme tilbake til avgrensningen av

kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i forbindelse med fastsettelsen

av

kontinentalsokkelens yttergrenser,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Innenfor 200 nautiske mil regnet fra de grunnlinjer,

hvorfra hver av partenes sjøterritorium måles, er grenselinjen mellom

partenes

deler av kontinentalsokkelen i området mellom Grønland og Svalbard, som også

utgjør grenselinjen mellom den eksklusive økonomiske sone ved Grønland og

fiskevernsonen

ved Svalbard, beregnet ut fra midtlinjen mellom relevante kyststrekninger på

Grønland og Svalbard samt på grunnlag av partenes forhandlinger og fastsatt

som

rette linjer mellom følgende punkter, i den rekkefølge som er angitt

nedenfor:

Punkt 1:

83° 43’ 05,93” N

7°

59’ 18,30” E

Punkt 2:

83° 33’ 23,74” N

7°

37’ 47,16” E

Punkt 3:

82° 20’ 55,05” N

5°

51’ 21,39” E

Punkt 4:

82° 01’ 10,72” N

4°

34’ 05,01” E

Punkt 5:

81° 17’ 01,34” N

2°

12’ 21,55” E

Punkt 6:

79° 52’ 55,98” N

1°

38’ 14,63” W

Punkt 7:

79° 13’ 57,24” N

2°

21’ 19,13” W

Punkt 8:

79° 05’ 23,99” N

2°

32’ 16,13” W

Punkt 9:

78° 20’ 00,00” N

3°

20’ 37,95” W

Punkt 10:

77° 36’ 36,88” N

3°

12’ 52,76” W

Punkt 11:

77° 11’ 00,20” N

2°

54’ 56,32” W

Punkt 12:

76° 54’

50,42” N

2° 47’ 22,98” W

Alle rette linjer er geodetiske linjer.

De ovenfor nevnte punkter er definert i geografisk bredde og

lengde i henhold til World Geodetic System 1984 (WGS84).

Grenselinjen og ovennevnte punkter er til illustrasjon inntegnet

på den kartskisse som er vedlagt denne overenskomst.

Artikkel 2

Dersom det konstateres en mineralforekomst i eller på

den ene parts kontinentalsokkel, og den annen part er av den oppfatning at

forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan den sistnevnte

part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen støttes på, gjøre dette

gjeldende

overfor førstnevnte part.

Dersom en slik oppfattelse gjøres gjeldende, skal partene innlede

drøftelser om forekomstens utstrekning og muligheten for utnyttelse. Under

disse drøftelser skal den part som har tatt initiativet til disse, underbygge

sin oppfatning med dokumentasjon av geofysiske data og geologiske data,

herunder borredata når slike måtte foreligge, og begge parter skal gjøre seg

størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles

til

rådighet for disse drøftelser. Dersom det ved drøftelsene konstateres at

forekomsten strekker seg over begge parters kontinentalsokkel, samt at

forekomsten

på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra

den

annen parts kontinentalsokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den ene

parts kontinentalsokkel ville påvirke mulighetene for utnyttelse av

forekomsten

på den annen parts kontinentalsokkel, skal det på begjæring av en av partene

treffes avtale om utnyttelsen av forekomsten, herunder om hvordan en slik

forekomst kan utnyttes mest effektivt, og om hvordan utbyttet skal fordeles.

Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet så

raskt som mulig. Hvis partene ikke blir enige, skal de i fellesskap overveie

alle foreliggende muligheter for å bringe den fastlåste situasjon til opphør,

herunder ved å innhente uttalelser fra uavhengige eksperter.

Artikkel 3

Denne overenskomst vil ikke prejudisere de respektive

parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke reguleres av denne

overenskomst, herunder spørsmål om deres utøvelse av suverene rettigheter

eller

jurisdiksjon over havet, havbunnen og dens undergrunn.

Artikkel 4

Denne overenskomst trer i kraft, når partene skriftlig

har meddelt hverandre at de nødvendige prosedyrer er gjennomført.

Utferdiget i København den 20. februar 2006 i to

eksemplarer på dansk, grønlandsk og norsk, slik at de tre tekster har samme

gyldighet.

FOR KONGERIGET

NORGES REGERING/

KUNNGEQARFIK NORGEP

NAALAKKERSUISUI

SINNERLUGIT

Jonas Gahr Støre

Overenskomsten er i medfør af artikel 4 trådt i kraft den 2.

juni 2006.

Udenrigsministeriet, den 29. september

2006

Per Stig Møller

Lignende dokumenter