Bekendtgørelse af overenskomst af 20. februar 2006 mellem Danmark/Grønland og Norge om afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i området mellem Grønland og Svalbard
Læs kilden ved Retsinformation (åbner i ny fane)
Teksten
Bekendtgørelse
af overenskomst af 20. februar 2006
mellem Danmark/Grønland og Norge
om afgrænsning af kontinentalsoklen og
fiskerizonerne i området mellem Grønland og Svalbard
___________
Efter indhentelse af Folketingets
samtykke den 2. juni 2006 har Danmark samme dag godkendt overenskomsten af
20.
februar 2006 mellem Kongeriget Danmarks regering sammen med Grønlands
landsstyre på den ene side og Kongeriget Norges regering på den anden side om
afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i området mellem Grønland
og
Svalbard.
Overenskomsten har
følgende ordlyd:
Overenskomst mellem Kongeriget Danmarks regering
sammen med Grønlands landsstyre på den ene side og Kongeriget Norges regering
på den anden side om afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i
området mellem Grønland og Svalbard
Kongeriget Danmarks regering sammen med Grønlands landsstyre
på den ene side og Kongeriget Norges regering på den anden side er
ud fra ønsket om at fastholde og styrke det gode
naboforhold mellem Danmark/Grønland og Norge, og
som vil vende tilbage til afgrænsningen af
kontinentalsoklen uden for 200 sømil i forbindelse med fastlæggelsen af
kontinentalsoklens ydergrænser,
blevet enige om følgende:
Artikel 1
Inden for 200 sømil regnet fra de basislinjer,
Læs alt
hvorfra hver
parts søterritorium måles, er grænselinjen mellem parternes dele af
kontinentalsoklen i området mellem Grønland og Svalbard, som tillige udgør
grænselinjen mellem den eksklusive økonomiske zone ved Grønland og
fiskevernsonen ved Svalbard, beregnet ud fra midtlinjen mellem de relevante
kyststrækninger på Grønland og Svalbard samt på grundlag af parternes
forhandlinger og er fastsat som rette linjer mellem følgende punkter i den
rækkefølge,
som er angivet nedenfor:
Punkt 1:
83° 43’ 05,93” N
7°
59’ 18,30” E
Punkt 2:
83° 33’ 23,74” N
7°
37’ 47,16” E
Punkt 3:
82° 20’ 55,05” N
5°
51’ 21,39” E
Punkt 4:
82° 01’ 10,72” N
4°
34’ 05,01” E
Punkt 5:
81° 17’ 01,34” N
2°
12’ 21,55” E
Punkt 6:
79° 52’ 55,98” N
1°
38’ 14,63” W
Punkt 7:
79° 13’ 57,24” N
2°
21’ 19,13” W
Punkt 8:
79° 05’ 23,99” N
2°
32’ 16,13” W
Punkt 9:
78° 20’ 00,00” N
3°
20’ 37,95” W
Punkt 10:
77° 36’ 36,88” N
3°
12’ 52,76” W
Punkt 11:
77° 11’ 00,20” N
2°
54’ 56,32” W
Punkt 12:
76° 54’
50,42” N
2° 47’ 22,98” W
Alle rette linjer er geodætiske linjer.
De ovenfor nævnte punkter er defineret i geografisk bredde og
længde i henhold til World Geodetic System 1984 (WGS84).
Grænselinjen og ovennævnte punkter er til illustration indtegnet
på den kortskitse, som er vedlagt denne overenskomst.
Artikel 2
Dersom der konstateres en mineralforekomst i eller
på
den ene parts kontinentalsokkel, og den anden part er af den opfattelse, at
forekomsten strækker sig ind på dennes kontinentalsokkel, kan den sidstnævnte
part ved fremlæggelse af det materiale, hvorpå opfattelsen støttes, gøre
dette
gældende over for den førstnævnte part.
Dersom en sådan opfattelse gøres gældende, skal parterne indlede
drøftelser om forekomstens udstrækning og muligheden for udnyttelse. Under
disse drøftelser skal den part, som har taget initiativ til dem, underbygge
sin
opfattelse med bevisligheder hidrørende fra geofysiske data og geologiske
data,
herunder boredata, når sådanne måtte foreligge, og begge parter skal gøre sig
størst mulige bestræbelser for at sikre, at alle relevante informationer
stilles
til rådighed for disse drøftelser. Dersom det ved drøftelserne konstateres,
at
forekomsten strækker sig over begge parters kontinentalsokkel, samt at
forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne
udnyttes fra den anden parts kontinentalsokkel, eller at udnyttelsen af
forekomsten
på den ene parts kontinentalsokkel ville påvirke mulighederne for udnyttelse
af
forekomsten på den anden parts kontinentalsokkel, skal der på begæring af en
af
parterne træffes aftale om udnyttelsen af forekomsten, herunder om hvorledes
en
sådan forekomst kan udnyttes mest effektivt, og om hvordan udbyttet skal
fordeles.
Parterne skal gøre deres yderste for at løse enhver uenighed så
hurtigt som muligt. Såfremt parterne ikke når til enighed, skal de i
fællesskab
overveje alle foreliggende muligheder for at bringe den fastlåste situation
til
ophør, herunder ved at indhente udtalelser fra uafhængige eksperter.
Artikel 3
Denne overenskomst er uden præjudice for hver af
parternes holdning med hensyn til spørgsmål, som ikke reguleres af denne
overenskomst,
herunder spørgsmål om deres udøvelse af suveræne rettigheder eller
jurisdiktion
over havet, havbunden og dens undergrund.
Artikel 4
Denne overenskomst træder i kraft, når parterne
skriftligt har meddelt hinanden, at de hertil nødvendige procedurer er
afsluttet.
Udfærdiget i København den 20. februar 2006 i to
eksemplarer på dansk, grønlandsk og norsk, således at de tre tekster har
samme
gyldighed.
FOR KONGERIGET
DANMARKS REGERING/
KUNNGEQARFIK
DANMARKIP
NAALAKKERSUISUI
SINNERLUGIT
Per Stig Møller
Grønlandsk tekst
Kunngeqarfik Danmarkip naalakkersuisuisa
Kalaallit
Nunaanni Naalakkersuisut peqatigalugit illuatungaanilu Kunngeqarfik Norgep
naalakkersuisuisa akornanni Kalaallit Nunaata Svalbard-illu akornanni
nunavissuup immap naqqaniittup aamma aalisarsinnaanermut oqartussaaffigisap
killeqarfilerneqarnissaanut isumaqatigiissutissatut
Kunngeqarfik Danmarkip naalakkersuisuisa Kalaallit
Nunaanni Naalakkersuisut peqatigalugit illuatungaanilu Kunngeqarfik Norgep
naalakkersuisuisa
Danmarkip/Kalaallit Nunaata Norge-llu akornanni
pitsaasumik sanilereeqatigiinnerup aalajangiusimaneqarnissaanik
nukittorsarneqarnissaanillu
kissaateqarneq aallaavigalugu, aamma
nunavissuup immap naqqaniittup 200 sømilinik avasinnerusumut
killeqarfilerneqarnissaa uterfiginiarlugu nunavissuup immap naqqaniittup
killiffiisa isuisa aalajangersarneqarneranut atatillugu
tulliuttut isumaqatigiissutigisimavaat:
Artikel 1
200 sømilip iluani tunngaviusumik killeqarfinniit,
taakkunaninngaanniit illuatungeriit tamarmik imaatigut oqartussaaffigisai
uuttortarneqartartut,
killeqarfittut titarneraat una illuatungeriinnit nunavissuup immap
naqqaniittup
oqartussaaffigisaasa akornat Kalaallit Nunaata Svalbard-illu akornanni
sumiiffimmi, taannalu aamma Kalaallit Nunaata eqqaani oqartussaaffigisap
aamma
Svalbard-ip eqqaani aalisarsinnaanermut oqartussaaffigisap akornanni
aningaasarsiornikkut oqartussaaffigisamut killeqarfiuvoq,
naatsorsorneqarsimalluni Kalaallit Nunaata attuumassuteqartumik sineriaata
Svalbard-illu
akornani qeqqatigut titarneq aallaavigalugu kiisalu illuatungeriit
isumaqatiginninniarnerat
tunngavigalugu aalajangersarneqarsimallunilu immikkoortut tulliuttut ataani
taaneqarsimasut tulleriinnerisa akornanni titarnertut eqqortutut:
Immikkoortoq 1:
83° 43’ 05,93” N
7°
59’ 18,30” E
Immikkoortoq 2:
83° 33’ 23,74” N
7°
37’ 47,16” E
Immikkoortoq 3:
82° 20’ 55,05” N
5°
51’ 21,39” E
Immikkoortoq 4:
82° 01’ 10,72” N
4°
34’ 05,01” E
Immikkoortoq 5:
81° 17’ 01,34” N
2°
12’ 21,55” E
Immikkoortoq 6:
79° 52’ 55,98” N
1°
38’ 14,63” W
Immikkoortoq 7:
79° 13’ 57,24” N
2°
21’ 19,13” W
Immikkoortoq 8:
79° 05’ 23,99” N
2°
32’ 16,13” W
Immikkoortoq 9:
78° 20’ 00,00” N
3°
20’ 37,95” W
Immikkoortoq 10:
77° 36’ 36,88” N
3°
12’ 52,76” W
Immikkoortoq 11:
77° 11’ 00,20” N
2°
54’ 56,32” W
Immikkoortoq 12:
76° 54’
50,42” N
2° 47’ 22,98” W
Titarnerit
narlusuut tamarmik nunami uuttortaanermi titarnerupput.
Immikkoortut qulaani
taaneqartut nassuiarneqarsimapput World Geodetic System 1984-imeersoq (WGS84)
naapertorlugu nunap uuttortarneqarnerani allorniusatut sanimukaartutut
ammukartutullu.
Killeqarfittut titarneq
immikkoortullu qulaani taaneqartut titartaganngortinniarlugit nunap
assingatut
titartakkamut ikkussuullugit titartarneqarsimapput isumaqatigiissummut
matumunnga ilanngunneqarsimasumut.
Artikel 2
Paasineqassagaluarpat
nunavissuarmi immap naqqaniittumik aatsitassaqartoq illuatungerisap
oqartussaaffigisaani
aappaaniluunniit, iluatungiusorlu ima isumaqarpat, aatsitassaqassuseq
pineqartup
nunavissuarmi immap naqqani oqartussaaffigisaanut siaruarsimasoq,
illuatungiusup taaneqartup kingulliup paasissutissanik saqqummiussinermigut
taakkunuuna taamannak paasinnissimaneq tapersersorneqarluni, illuatungiusumut
taaneqartumut siullermut tamanna atortussanngortissinnaavaa.
Taamatullu paasinninneq
atortussaanngortinneqassappat, illuatungeriinnik oqaloqatigiittoqassalissaq
aatsitassaqassutsip siaruarsimanera iluaqutigineqarsinnaaneranilu
periarfissat
pillugit. Taamatut oqaloqatiginninnerni illuatungiusup taamaasiornissamut
suliniuteqartuusup, paasinninnini tunngavilersussavaa uppernarsaatinik nunap
pileriartorsimaneratigut nunallu sananeqaataatigut paasissutissanik,
taakkununnga ilanngullugit qillerinernit paasissutissanik tamakkuninnga
peqartoqarpat saqqummiussaqarnikkut, illuatungeriillu marluullutik
sapinngisamik annertunerpaanik iliuuseqarniassapput qularnaarniarlugit,
paasissutissat attuumassuteqartut tamarmik taamatut oqaloqatigiinnernut
atugassanngorlugit saqqummiunneqarnersut. Oqaloqatigiinnerni
paasineqassagaluarpat,
aatsitassaqarfik nunavissuup immap naqqani illuatungiusut marluullutik
oqartussaaffigisaannut siuaruarsimasuusoq, kiisalu aatsitassaqarfik
illuatungiusup
nunavissuup immap naqqani oqartussaaffigisaanniittoq illuatungiusup
nunavissuup
immap naqqani oqartussaaffigisaaniit tamakkiisumik ilaannakuusumilluunniit
iluaqutiginiarneqarsinnaasoq, imaluunniit aatsitassaqarfik illuatungiusup
immap
naqqani oqartussaaffigisaaniittup iluaqutiginiarneqarsinnaanerani
illuatungiusup immap naqqani oqartussaaffigisaa sunnerneqarsinnaasoq,
illuatungeriinnit qinnuteqartoqarneratigut isumaqatigiissutigineqassaaq,
pingaartumik periuseq pillugu taamatut aatsitassaqarfik qanoq
pimoorussaanerpaamik
iluaqutigineqarsinnaanersoq pillugu aammalu taamaasiornermiit iluanaarutit
qanoq iliorluni aviffigeqatigineqarsinnaanersut pillugit.
Illuatungeriit
sapinngissamik annertunerpaamik iliuuseqarniassapput saqitsaannerusinnaasut
suulluunniit sukkanerpaamik aaqqiiviginiarlugit. Illuatungeriilli
isumaqatigiissinnaanngippata,
ataatsimoorlutik periarfissaasinnaasut tamaasa eqqarsaatersuuteqarfigissavaat
ingerlariaqqissinnaajunnaarneq aaqqiiviginiarlugu, tassunga ilanngullugu
immikkut ilisimasalinnit arlaannaannulluunniit attuumassuteqanngitsunik
oqaaseqaatinik
pissarsiniarlutik.
Artikel 3
Isumaqatigiissut
manna illuatungeriit tamat isummernerinut inatsisiliornikkut
sunniuteqartussaanngilaq
apeqqutinut, isumaqatigiissummit matuminnga aqutsivigineqanngitsunut
tunngatillugu, taakkununnga ilanngullugit namminersortuunermik
illersuinermut,
imaanut, immap naqqanut imavissuullu naqqanut namminersortuunermi
piginnaatitaaffinnut
imaluuniit inatsisiliornikkut oqartussaaffigisanut.
Artikel 4
Isumaqatigiissut
manna atortuulissaaq, illuatungeriit allakkatigut imminnut
nalunaarfigisimalerpata,
tamatumunnga tunngatillugu pisariaqartinneqartunik periusissat
naammassineqarsimasut.
Sulineqarpoq
Københavnimi februaarip 20-anni 2006
naqitat marlungorlugit danskisut,
kalaallisut aamma norskisut, taamaasillutik oqaasertat pingasuusut
assigiimmik
atuuffeqarlutik.
FOR GRØNLANDS LANDSSTYRE/
KALAALLIT NUNAANNI
NAALAKKERSUISUT
SINNERLUGIT
Inuuteq Holm
Olsen
Norsk tekst
Overenskomst mellom Kongeriket Danmarks
regjering
sammen med Grønlands landsstyre på den ene side og Kongeriket Norges
regjering
på den annen side om avgrensning av kontinentalsokkelen og fiskerisonene i
området mellom Grønland og Svalbard
Kongeriket Danmarks regjering sammen med Grønlands
landsstyre på den ene side og Kongeriket Norges regjering på den annen side
ut fra ønsket om å fastholde og styrke det gode naboforhold
mellom Danmark/Grønland og Norge, og
som vil komme tilbake til avgrensningen av
kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i forbindelse med fastsettelsen
av
kontinentalsokkelens yttergrenser,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Innenfor 200 nautiske mil regnet fra de grunnlinjer,
hvorfra hver av partenes sjøterritorium måles, er grenselinjen mellom
partenes
deler av kontinentalsokkelen i området mellom Grønland og Svalbard, som også
utgjør grenselinjen mellom den eksklusive økonomiske sone ved Grønland og
fiskevernsonen
ved Svalbard, beregnet ut fra midtlinjen mellom relevante kyststrekninger på
Grønland og Svalbard samt på grunnlag av partenes forhandlinger og fastsatt
som
rette linjer mellom følgende punkter, i den rekkefølge som er angitt
nedenfor:
Punkt 1:
83° 43’ 05,93” N
7°
59’ 18,30” E
Punkt 2:
83° 33’ 23,74” N
7°
37’ 47,16” E
Punkt 3:
82° 20’ 55,05” N
5°
51’ 21,39” E
Punkt 4:
82° 01’ 10,72” N
4°
34’ 05,01” E
Punkt 5:
81° 17’ 01,34” N
2°
12’ 21,55” E
Punkt 6:
79° 52’ 55,98” N
1°
38’ 14,63” W
Punkt 7:
79° 13’ 57,24” N
2°
21’ 19,13” W
Punkt 8:
79° 05’ 23,99” N
2°
32’ 16,13” W
Punkt 9:
78° 20’ 00,00” N
3°
20’ 37,95” W
Punkt 10:
77° 36’ 36,88” N
3°
12’ 52,76” W
Punkt 11:
77° 11’ 00,20” N
2°
54’ 56,32” W
Punkt 12:
76° 54’
50,42” N
2° 47’ 22,98” W
Alle rette linjer er geodetiske linjer.
De ovenfor nevnte punkter er definert i geografisk bredde og
lengde i henhold til World Geodetic System 1984 (WGS84).
Grenselinjen og ovennevnte punkter er til illustrasjon inntegnet
på den kartskisse som er vedlagt denne overenskomst.
Artikkel 2
Dersom det konstateres en mineralforekomst i eller på
den ene parts kontinentalsokkel, og den annen part er av den oppfatning at
forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan den sistnevnte
part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen støttes på, gjøre dette
gjeldende
overfor førstnevnte part.
Dersom en slik oppfattelse gjøres gjeldende, skal partene innlede
drøftelser om forekomstens utstrekning og muligheten for utnyttelse. Under
disse drøftelser skal den part som har tatt initiativet til disse, underbygge
sin oppfatning med dokumentasjon av geofysiske data og geologiske data,
herunder borredata når slike måtte foreligge, og begge parter skal gjøre seg
størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles
til
rådighet for disse drøftelser. Dersom det ved drøftelsene konstateres at
forekomsten strekker seg over begge parters kontinentalsokkel, samt at
forekomsten
på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra
den
annen parts kontinentalsokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den ene
parts kontinentalsokkel ville påvirke mulighetene for utnyttelse av
forekomsten
på den annen parts kontinentalsokkel, skal det på begjæring av en av partene
treffes avtale om utnyttelsen av forekomsten, herunder om hvordan en slik
forekomst kan utnyttes mest effektivt, og om hvordan utbyttet skal fordeles.
Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet så
raskt som mulig. Hvis partene ikke blir enige, skal de i fellesskap overveie
alle foreliggende muligheter for å bringe den fastlåste situasjon til opphør,
herunder ved å innhente uttalelser fra uavhengige eksperter.
Artikkel 3
Denne overenskomst vil ikke prejudisere de respektive
parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke reguleres av denne
overenskomst, herunder spørsmål om deres utøvelse av suverene rettigheter
eller
jurisdiksjon over havet, havbunnen og dens undergrunn.
Artikkel 4
Denne overenskomst trer i kraft, når partene skriftlig
har meddelt hverandre at de nødvendige prosedyrer er gjennomført.
Utferdiget i København den 20. februar 2006 i to
eksemplarer på dansk, grønlandsk og norsk, slik at de tre tekster har samme
gyldighet.
FOR KONGERIGET
NORGES REGERING/
KUNNGEQARFIK NORGEP
NAALAKKERSUISUI
SINNERLUGIT
Jonas Gahr Støre
Overenskomsten er i medfør af artikel 4 trådt i kraft den 2.
juni 2006.
Udenrigsministeriet, den 29. september
2006
Per Stig Møller
Lignende dokumenter
- Forslag til folketingsbeslutning OM DANMARKS INDGÅELSE AF OVERENSKOMST AF 20. FEBRUAR 2006 MELLEM KONGERIGET DANMARKS REGERING SAMMEN MED GRØNLANDS LANDSSTYRE PÅ DEN ENE SIDE OG KONGERIGET NORGES REGERING PÅ DEN ANDEN SIDE OM AFGRÆNSNING AF KONTINENTALSOKLEN OG FISKERIZONERNE I OMRÅDET MELLEM GRØNLAND OG SVALBARD Retsinformation · 5. april 2006
- Skriftlig fremsættelse (5. april 2006) - B 114 Retsinformation · 5. april 2006
- Folketingsbeslutning om Danmarks indgåelse af overenskomst af 20. februar 2006 mellem Kongeriget Danmarks regering sammen med Grønlands landsstyre på den ene side og Kongeriget Norges regering på den anden side om afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i området mellem Grønland og Svalbard Retsinformation · 2. juni 2006
- 1997 BSF 2 FOLKETINGSBESLUTNING OM DANMARKS RATIFIKATION AF OVERENSKOMST MELLEM KONGERIGET DANMARKS REGERING SAMMEN MED GRØNLANDS LANDSSTYRE PÅ DEN ENE SIDE OG REPUBLIKKEN ISLANDS REGERING PÅ DEN ANDEN SIDE OM AFGRÆNSNING AF KONTINENTALSOKLEN OG FISKERIZONERNE I OMRÅDET MELLEM GRØNLAND OG ISLAND UNDERTEGNET I HELSINGFORS DEN 11. NOVEMBER 1997 Retsinformation · 7. maj 1998
- Bekendtgørelse af overenskomst af 11. november 1997 med Island om afgrænsning af kontinentalsoklen og fiskerizonerne i området mellem Grønland og Island samt af tillægsprotokol af 11. november 1997 til overenskomst af 18. december 1995 med Norge om afgrænsning af kontinentalsoklen i området mellem Grønland og Jan Mayen og om grænsen mellem fiskerizonerne i området Retsinformation · 25. november 1998
- 1997 BSF 107 FORSLAG TIL FOLKETINGSBESLUTNING OM DANMARKS RATIFIKATION AF OVERENSKOMST MELLEM KONGERIGET DANMARKS REGERING SAMMEN MED GRØNLANDS LANDSSTYRE PÅ DEN ENE SIDE OG REPUBLIKKEN ISLANDS REGERING PÅ DEN ANDEN SIDE OM AFGRÆNSNING AF KONTINENTALSOKLEN OG FISKERIZONERNE I OMRÅDET MELLEM GRØNLAND OG ISLAND, UNDERTEGNET I HELSINGFORS DEN 11. NOVEMBER 1997 Retsinformation · 5. februar 1998